Hjertesvikt og angina

Dette er den delen av nettstedet der vi er mest tilbakeholdne. Ikke fordi mekanismen er urimelig – tvert imot, den er logisk nok til at flere forskningsgrupper har prøvd. Men fordi den største studien som er gjort, endte med et resultat ingen ønsket seg.

Hvorfor noen trodde det ville virke

Ved hjertesvikt er karene stive og motstanden hjertet må pumpe mot er høy. Ved angina får hjertemuskelen for lite oksygen fordi kransårene er trange. I begge tilfeller ville en stoff som utvider blodårer teoretisk hjelpe – lavere motstand å pumpe mot, bedre blodstrøm til hjertemuskelen.

Nitroglyserin virker nettopp slik, og virker godt. Nitroglyserin er en NO-donor: det leverer nitrogenoksid direkte. Tanken om at man kunne oppnå noe lignende ved å gi kroppen mer råstoff til sin egen NO-produksjon, var ikke urimelig.

Hva studiene faktisk fant

Noen mindre studier på 1990- og 2000-tallet antydet bedret arbeidskapasitet og karfunksjon ved hjertesvikt. Studiene var små, kortvarige og med sprikende resultater, og de ble aldri fulgt opp med noe større.

Den store studien kom i stedet på hjerteinfarkt-siden, og den snudde bildet.

VINTAGE MI

Studien het Vascular Interaction With Age in Myocardial Infarction, og ble publisert i JAMA i 2006. Pasienter som nettopp hadde hatt et akutt hjerteinfarkt fikk L-arginin i tillegg til vanlig behandling. Hovedmålene var endring i pumpefunksjon (ejeksjonsfraksjon) og i karstivhet.

Resultatene:

• Ingen bedring i ejeksjonsfraksjon sammenlignet med placebo
• Ingen bedring i karstivhet
• Flere dødsfall i arginin-gruppen – nok til at studien ble stoppet før planlagt tid
• Flertallet av dødsfallene gjaldt deltakere på 60 år og eldre

Forfatterne foreslo selv en mulig forklaring: hos eldre pasienter med skadet endotel etter et infarkt kan tilført arginin ha fôret uheldige prosesser i stedet for de gunstige. Enzymet som lager nitrogenoksid kan under visse forhold «kobles fra» og produsere frie oksygenradikaler i stedet – noe vi går gjennom under arginin–NO-syklusen.

Interaksjonene som gjør dette ekstra alvorlig

Pasienter med angina og hjertesvikt bruker som regel flere legemidler som virker på de samme mekanismene:

Detaljene ligger under interaksjoner. Poenget her er at gruppen som teoretisk kunne tenkes å ha mest å hente, er nøyaktig den gruppen der risikoen er størst.

Hva som faktisk hjelper

Ved hjertesvikt og angina finnes det behandling med dokumentert effekt på overlevelse og livskvalitet: legemidler som ACE-hemmere, betablokkere, SGLT2-hemmere og mineralkortikoidantagonister ved hjertesvikt, og nitrater, betablokkere og revaskularisering ved angina. I tillegg kommer hjerterehabilitering, tilpasset fysisk trening, røykeslutt og blodtrykksbehandling.

Dette er behandling som skal styres av lege. Vi lister den opp ikke for å gi råd om den, men for å vise hvilken kategori vi snakker om – og hvorfor et kosttilskudd ikke hører hjemme i den.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg ta L-arginine hvis jeg har angina?

Ikke uten legens vurdering. Du bruker sannsynligvis nitrater eller blodtrykksmedisiner, og kombinasjonen kan gi for lavt blodtrykk. Det finnes heller ikke god dokumentasjon for at det hjelper.

Jeg har hatt hjerteinfarkt for mange år siden – gjelder advarselen fortsatt?

VINTAGE MI-studien undersøkte perioden etter et akutt infarkt. Vi vet ikke sikkert hva som gjelder mange år etter. Nettopp derfor er svaret det samme: la legen din vurdere det, framfor at du eller vi gjetter.

Hva med L-citrullin i stedet?

Citrullin hever argininnivået i blodet mer effektivt, men det er ingen fordel her – bekymringen gjelder nettopp effekten av økt argininnivå i denne gruppen. Datagrunnlaget for citrullin ved hjertesykdom er dessuten tynnere.