Regelverket i Norge

Mange tror at kosttilskudd i norske butikkhyller er kontrollert og godkjent av myndighetene. Det er de ikke. Å forstå hvordan regelverket faktisk fungerer er sannsynligvis det mest praktisk nyttige på hele dette nettstedet.

Kosttilskudd er mat

Juridisk er kosttilskudd næringsmidler – konsentrerte kilder til vitaminer, mineraler eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, solgt i dosert form. De reguleres av kosttilskuddforskriften og av matlovgivningen for øvrig.

Konsekvensen er avgjørende: det finnes ingen forhåndsgodkjenning. Et legemiddel må dokumentere effekt og sikkerhet før det får markedsføringstillatelse. Et kosttilskudd trenger bare å være trygt og riktig merket – og ansvaret for at det er det, ligger hos den som selger det.

«Andre stoffer»

Aminosyrer som arginin regnes som «andre stoffer» i regelverket – altså stoffer som ikke er vitaminer eller mineraler, men som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Kreatin og koffein hører til samme kategori.

Det er for denne kategorien Mattilsynet bestiller risikovurderinger, og det er bakgrunnen for at Vitenskapskomiteen for mat og miljø vurderte L-arginin og AAKG i 2016. Vurderingen konkluderte med at inntil 6000 mg per dag er lite sannsynlig å gi negative helseeffekter hos voksne, mens 6800 mg kan innebære en risiko. Se dosering og bruk for alle aldersgruppene.

Helsepåstander – det viktigste punktet

I EU og EØS er det bare tillatt å bruke helsepåstander som står på en offisiell liste over godkjente påstander. Alt annet er ulovlig.

Enda strengere er reglene for sykdomspåstander: det er forbudt å markedsføre næringsmidler med påstander om at de forebygger, behandler eller helbreder sykdom. Da nærmer produktet seg legemiddeldefinisjonen, og da gjelder helt andre regler.

Slik omgås reglene i praksis

Fordi direkte påstander er forbudt, skjer markedsføringen ofte på omveier. Lær deg å kjenne igjen grepene:

• Nobelpris-argumentet. «Basert på nobelprisbelønnet forskning» sier ingenting om produktet. Se Nobelprisen i 1998.
• Mekanismespråk. «Støtter kroppens naturlige produksjon av nitrogenoksid» høres ut som en helsepåstand, men er formulert for å ikke være det.
• Kundehistorier. Påstander lagt i munnen på fornøyde brukere i stedet for på produsenten.
• Selgeren, ikke selskapet. I nettverkssalg kommer de sterkeste påstandene ofte fra enkeltselgere i sosiale medier – der ansvaret er vanskeligere å plassere. Se artikkelen om MLM.
• Lenker til studier på andre pasientgrupper eller med helt andre doser enn produktet inneholder.

Merkekravene

Et lovlig merket kosttilskudd i Norge skal blant annet ha:

• Betegnelsen «kosttilskudd»
• Mengde av virkestoffene per anbefalt døgndose
• Anbefalt døgndose
• Advarsel om ikke å overskride anbefalt døgndose
• Opplysning om at kosttilskudd ikke erstatter et variert kosthold
• Advarsel om oppbevaring utilgjengelig for små barn
• Navn og adresse til ansvarlig virksomhet i EØS

Mangler produktet flere av disse, er det et signal i seg selv. Se innholdsdeklarasjon.

Import til eget bruk

Privatimport av kosttilskudd er tillatt innenfor gjeldende rammer, men produkter som inneholder legemiddelklassifiserte stoffer stoppes i tollen. Merverdiavgift og eventuell toll kommer i tillegg til kjøpesummen. Regelverket endres fra tid til annen – sjekk hos Tolletaten før du bestiller. Se Norge eller utlandet.

Slik melder du fra

Ser du et produkt markedsført med ulovlige helsepåstander, eller opplever du en bivirkning, kan du melde fra til Mattilsynet. Meldinger fra publikum er en viktig kilde til myndighetenes oversikt over problemprodukter.

Ofte stilte spørsmål

Er kosttilskudd i Norge godkjent av myndighetene?

Nei. Det finnes ingen forhåndsgodkjenning. Mattilsynet fører tilsyn i etterkant, og ansvaret for at produktet er trygt og riktig merket ligger hos virksomheten.

Kan et produkt si at det senker blodtrykket?

Nei. Det finnes ingen godkjente helsepåstander for L-arginin i EU eller EØS, og sykdomspåstander er uansett forbudt for næringsmidler.

Hvorfor sier dere selv at arginin senker blodtrykket?

Fordi vi ikke selger noe. Redaksjonell omtale av hva forskning viser er noe annet enn markedsføring av et produkt. Vi anbefaler heller ingen konkret dose eller merkevare.