Slik sjekker du en helsepåstand om kosttilskudd

Du trenger ingen forskerutdanning for å sjekke en helsepåstand. Fem spørsmål avslører de fleste svake påstandene: hvem sier det, hva er faktisk studert, på hvem, i hvilken dose – og hva sier norske helsemyndigheter? Her er fremgangsmåten, med L-arginine som eksempel.

1. Hvem sier det – og hva tjener de på det?

Det første spørsmålet er det enkleste. Kommer påstanden fra noen som selger produktet, en som får provisjon, eller en side som lever av klikk, skal kravet til dokumentasjon være høyere. Det betyr ikke at påstanden er feil, men at du ikke kan ta den på ordet.

Se også etter hvem som står bak nettstedet. En seriøs kilde har navngitt redaktør eller forfatter, oppgir når teksten sist ble oppdatert, og forteller hvilke kilder den bygger på. Mangler alt dette, vet du ikke hva du leser.

2. Hva er egentlig studert?

«Forskning viser» kan bety nesten hva som helst. Det er stor forskjell på:

• Celleforsøk og dyreforsøk – nyttige for å forstå mekanismer, men sier lite om hva som skjer når et menneske tar en kapsel
• Observasjonsstudier – viser sammenhenger, ikke årsak
• Randomiserte, kontrollerte studier – den beste enkeltkilden, særlig når de er store og har placebogruppe
• Systematiske oversikter – samler alle gode studier og gir det mest pålitelige bildet

En påstand som bare hviler på mekanismer – «arginin øker nitrogenoksid, som utvider blodårene» – er en hypotese, ikke et resultat. Hva forskningen faktisk har funnet for L-arginine, har vi samlet i hva sier forskningen om L-arginine.

3. På hvem?

Mange av de mest siterte arginin-studiene er gjort på pasienter med hjerte- og karsykdom, alvorlig syke på sykehus eller personer med påvist mangel. At noe hjalp i en slik gruppe, betyr ikke at det hjelper en frisk person som vil trene bedre.

Det motsatte er også viktig. VINTAGE MI-studien fra 2006 ga L-arginin til pasienter etter hjerteinfarkt og ble stoppet før tiden fordi det var flere dødsfall i arginin-gruppen. Det som ser lovende ut i én gruppe, kan være skadelig i en annen. Se hvem som ikke bør ta L-arginine.

4. I hvilken dose – og i hvilken form?

Studier gir ofte flere gram om dagen, noen ganger som intravenøs infusjon. Et produkt med 500 milligram per kapsel og to kapsler daglig ligger langt unna. Sjekk også formen: arginin, citrullin og AAKG oppfører seg ulikt i kroppen og kan ikke byttes fritt mot hverandre.

5. Hva sier norske helsemyndigheter?

Det siste steget tar et par minutter og er ofte avgjørende. Disse kildene er gratis, oppdaterte og uavhengige av salg:

• Helsenorge – pasientrettet informasjon om sykdom og behandling
• Mattilsynet – regler for kosttilskudd og hvilke påstander som er lovlige
• VKM – risikovurderinger av stoffer i kosttilskudd, blant annet L-arginin
• Felleskatalogen – legemidlene du bruker, og hva de ikke bør kombineres med
• EFSA – EU-registeret over godkjente og avviste helsepåstander

Står påstanden ikke i EU-registeret over godkjente helsepåstander, har ingen myndighet vurdert den som dokumentert. For L-arginin finnes det i dag ingen godkjente helsepåstander.

Varselsignaler i selve språket

Noen formuleringer bør få deg til å stoppe opp, uansett hvor de står:

• «Kurerer», «reverserer» eller «erstatter medisinen din»
• «Uten bivirkninger» – alt som virker, kan ha bivirkninger
• «Legene vil ikke at du skal vite dette»
• «Klinisk bevist» uten henvisning til en konkret studie
• En lang liste med sykdommer som alle skal bli bedre av det samme produktet

Brukes et kjent ansikt til å bære påstanden, bør du være ekstra varsom. Se falske annonser for kosttilskudd.

Når du bør gå til legen i stedet

Vurderer du et kosttilskudd fordi du har plager – brystsmerter, høyt blodtrykk, ereksjonsproblemer, dårlig sårheling – er det plagen som bør undersøkes først. Et tilskudd kan skjule symptomer som burde vært utredet. Bruker du faste legemidler, bør du alltid spørre lege eller farmasøyt før du legger til noe nytt. Se L-arginine og legemidler.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan vet jeg om en helsepåstand er lovlig?

Sjekk EU-registeret over ernærings- og helsepåstander. Bare påstander som står der som godkjent, kan brukes i markedsføring av mat og kosttilskudd i Norge. Mattilsynet har en oversikt over regelverket.

Er en studie på PubMed det samme som bevis?

Nei. PubMed er en database som inneholder alt fra små celleforsøk til store oversikter. Du må fortsatt spørre hva som er studert, på hvem og i hvilken dose.

Hvor finner jeg uavhengig informasjon om L-arginine?

VKM har vurdert risikoen ved L-arginin i kosttilskudd, og Helsenorge og Felleskatalogen gir informasjon om sykdom og legemidler. På dette nettstedet oppgir vi kildene nederst i hver artikkel.