Endotelet og blodårene

Innerst i hver eneste blodåre i kroppen din ligger det et cellelag som bare er én celle tykt. Det heter endotelet, og hvis du la alle endotelcellene dine utover et gulv, ville de dekket omtrent en tennisbane. Dette laget er ikke tapet. Det er et aktivt organ, og det er her nitrogenoksid produseres.

Fra tapet til organ

Fram til 1980-tallet ble endotelet stort sett betraktet som en passiv innerkledning – en glatt flate som hindret blodet i å klebe seg fast. Robert Furchgotts arbeid snudde opp ned på det. Han viste at det er endotelet som bestemmer om åren skal utvide seg, og at signalet fra endotelet til muskellaget rundt er nitrogenoksid. Oppdagelsen ga Nobelprisen i 1998.

I dag regnes endotelet som kroppens største endokrine organ. Det produserer og reagerer på et helt batteri av signalstoffer, og det gjør minst fire ting samtidig:

• Regulerer åreveggens spenning – NO får åren til å utvide seg, mens stoffer som endotelin trekker den sammen
• Hindrer at blodet klumper seg – NO gjør blodplatene mindre klebrige
• Demper betennelse – et friskt endotel slipper færre hvite blodceller inn i åreveggen
• Styrer hva som passerer – væske, næring og celler ut og inn av blodbanen

Hva endoteldysfunksjon er

Endoteldysfunksjon betyr at dette laget ikke lenger gjør jobben sin. Konkret: åren utvider seg ikke som den skal når den blir bedt om det, blodplatene blir mer klebrige, og åreveggen blir mer mottakelig for betennelse.

Dette er ikke en sykdom du merker. Det er en tilstand som måles, og som regnes som et av de tidligste stegene mot åreforkalkning – lenge før noen kjenner brystsmerter. Årsakene er de vanlige mistenkte:

• røyking
• høyt blodtrykk
• høyt LDL-kolesterol
• diabetes og insulinresistens
• overvekt og fysisk inaktivitet
• alder

I forskning måles endotelfunksjon oftest med flow-mediert dilatasjon (FMD). Man klemmer av blodstrømmen i underarmen med en mansjett, slipper opp, og måler med ultralyd hvor mye pulsåren utvider seg når blodet strømmer på igjen. Jo mer den utvider seg, desto bedre fungerer endotelet.

Hvor L-arginine kommer inn

Siden endotelet lager nitrogenoksid av arginin, er tanken nærliggende: gi mer arginin, få bedre endotelfunksjon. Og her er faktisk noe av den mest overbevisende dokumentasjonen som finnes for arginintilskudd. Flere studier har vist bedret flow-mediert dilatasjon etter arginin, særlig hos personer som hadde dårlig endotelfunksjon i utgangspunktet.

Vi vurderer dokumentasjonen på dette området som moderat. Det er reelle funn, men studiene er små, kortvarige og bruker ulike doser og målemetoder. Bedret FMD er dessuten et surrogatmål – det er ikke det samme som færre hjerteinfarkt.

Det som virker best er ikke et pulver

Hvis målet er bedre endotelfunksjon, finnes det tiltak med langt sterkere dokumentasjon enn noe kosttilskudd:

Det betyr ikke at arginin er nytteløst. Men rekkefølgen bør være: først det som er godt dokumentert, deretter eventuelt et tilskudd. Ikke omvendt.

Nitratveien – en helt annen inngang

Kroppen har også en andre vei til nitrogenoksid, som ikke går gjennom arginin i det hele tatt. Nitrat fra grønne bladgrønnsaker og rødbeter omdannes av bakterier på tungen til nitritt, og videre til NO i kroppen. Denne veien fungerer særlig godt når oksygennivået er lavt – altså under hard trening.

Det er derfor rødbetjuice har fått så mye oppmerksomhet i idrettssammenheng, og hvorfor du ikke skal blande sammen «NO-boostere» basert på nitrat med dem basert på arginin. De virker gjennom forskjellige mekanismer. Vi går gjennom dette under pre-workout.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få målt endotelfunksjonen min?

Flow-mediert dilatasjon brukes stort sett i forskning, ikke i vanlig klinisk oppfølging i Norge. Fastlegen din vurderer risikoen din med langt enklere verktøy: blodtrykk, kolesterol, blodsukker, røykevaner og familiehistorie.

Kan endoteldysfunksjon reverseres?

Ja, i betydelig grad. Endotelet fornyer seg, og både fysisk aktivitet, røykeslutt og behandling av risikofaktorer bedrer funksjonen målbart. Det er en av de mer oppmuntrende delene av dette fagfeltet.

Merker man at endotelet fungerer dårlig?

Nei, ikke i seg selv. Det er en stum tilstand som først gir symptomer når den har utviklet seg videre – for eksempel til åreforkalkning eller angina.