Alt det interessante ved L-arginine går gjennom ett molekyl: nitrogenoksid. Det er en gass, kroppen lager den selv i blodåreveggen, og den er grunnen til at åren din kan bestemme seg for å bli videre.
Forstår du denne mekanismen, forstår du samtidig hvorfor noen av påstandene om arginin holder vann og andre ikke gjør det. Derfor tar vi den grundig – fordelt på tre artikler som bygger på hverandre.
Kort forklart
- Hva NO er
- Nitrogenoksid, en gass som virker som signalstoff
- Hvor det lages
- I endotelet – cellelaget innerst i blodårene
- Av hva
- Arginin, ved hjelp av enzymet NO-syntase
- Hva det gjør
- Får glatt muskulatur i åreveggen til å slappe av
- Levetid
- Sekunder. NO lages på stedet og virker på stedet
Tre spørsmål, tre artikler
- Hvordan lages nitrogenoksid? Arginin–NO-syklusen tar deg gjennom selve kjemien, inkludert hvorfor citrullin kommer ut i den andre enden – og hva det betyr for valg av tilskudd.
- Hvor skjer det, og hva går galt? Endotelet og blodårene forklarer det ene cellelaget som styrer det hele, og hva endoteldysfunksjon er.
- Hvorfor virker det ikke alltid? ADMA er kroppens egen brems på NO-produksjonen, og en av de beste forklaringene vi har på hvorfor arginintilskudd noen ganger gir effekt og andre ganger ingenting.
Hvorfor gass?
De fleste signalstoffer i kroppen er molekyler som fester seg på en reseptor utenpå en celle, omtrent som en nøkkel i en lås. Nitrogenoksid gjør ikke det. Det er et lite, ustabilt gassmolekyl som rett og slett diffunderer gjennom cellemembranen til nabocellen og virker der inne.
Det gir to konsekvenser. For det første virker NO ekstremt lokalt – det rekker bare noen celler unna før det er brutt ned. For det andre virker det raskt, i løpet av sekunder. Blodårene dine justerer seg altså kontinuerlig, punkt for punkt, etter hvor mye blod vevet rundt trenger akkurat der og da.
Det som skjer når du trener
En god illustrasjon: når du begynner å løpe, øker blodstrømmen i lårmuskelen. Den økte strømmen drar langs endotelcellene – det kalles skjærkraft – og endotelcellene reagerer på det ved å skru opp NO-produksjonen. Åren utvider seg, motstanden faller, og enda mer blod slipper til. Kroppen har altså en innebygd mekanisme for å sende blod dit det trengs, uten at hjernen trenger å blande seg.
Det er også derfor fysisk aktivitet er den mest veldokumenterte måten å bedre endotelfunksjonen på. Ingen tilskudd kommer i nærheten. Det er verdt å ha i bakhodet når man vurderer om et pulver skal inn i budsjettet.
Fra mekanisme til effekt – og gapet imellom
Mekanismen er ikke omstridt. Det som er omstridt, er hvor mye du kan påvirke den med en dose arginin. Enzymet er normalt mettet med råstoff, mye av dosen forsvinner i tarm og lever, og produksjonen styres i praksis mer av enzymets tilstand enn av hvor mye arginin som er tilgjengelig. Det er nettopp derfor effekten i studier er reell, men liten – og størst hos dem som hadde et problem fra før.
Hvordan dette slår ut i praksis, har vi gradert område for område under effekter og bruksområder. Sterkest står funnene på blodtrykk og karstivhet.
