ADMA – bremsen på NO-produksjonen

Hvis enzymet som lager nitrogenoksid allerede har rikelig med arginin, hvorfor skulle det hjelpe å ta mer? Det spørsmålet har plaget forskere siden 1990-tallet, og det beste svaret vi har begynner med fire bokstaver: ADMA.

ADMA står for asymmetrisk dimetylarginin. Det er et arginin-molekyl kroppen selv har hengt to metylgrupper på, og det ligner nok på vanlig arginin til at NO-syntase tar det inn – men ikke nok til at enzymet klarer å lage nitrogenoksid av det. Det setter seg i veien. ADMA er, med andre ord, kroppens egen brems.

Konkurransen om enzymet

Tenk deg NO-syntase som en dør med én lås. Arginin er riktig nøkkel; ADMA er en nøkkel som passer i låsen, men ikke vrir. Så lenge en ADMA sitter fast der, kommer ingen arginin til.

Dette kalles kompetitiv hemming, og det har en viktig egenskap: den kan overvinnes med mengde. Har du nok arginin til stede, blir det statistisk sett sjeldnere at ADMA rekker fram først. Det er nettopp dette som gjør ADMA til den mest brukte forklaringen på arginin-paradokset – at ekstra arginin kan øke NO-produksjonen selv om cellen i teorien har nok fra før.

Forholdet arginin/ADMA

Fordi det er balansen mellom de to som avgjør, bruker forskere ofte forholdet arginin/ADMA framfor arginin alene som mål på hvor godt NO-produksjonen fungerer. Et lavt forhold – altså mye ADMA i forhold til arginin – henger sammen med dårligere endotelfunksjon.

Dette er også grunnen til at ett og samme arginintilskudd kan gi ulikt utslag hos to personer. Den som har høyt ADMA-nivå fra før har en brems å overvinne, og kan oppleve merkbar effekt. Den som har lavt ADMA-nivå har ingen brems å frigjøre, og merker lite eller ingenting.

Hva som hever ADMA

ADMA dannes hele tiden når kroppen bryter ned proteiner som er blitt metylert. Normalt brytes det raskt ned igjen av enzymet DDAH, og skilles delvis ut i urinen. Nivået stiger når produksjonen øker eller nedbrytningen svikter. Forhøyet ADMA er beskrevet ved blant annet:

• nyresvikt – utskillelsen faller
• diabetes type 2 og insulinresistens
• høyt kolesterol
• høyt blodtrykk
• røyking
• økende alder

Listen er slående lik listen over risikofaktorer for endoteldysfunksjon, og det er neppe tilfeldig. ADMA regnes i forskningslitteraturen som en uavhengig risikomarkør for hjerte- og karsykdom.

Hva dette betyr i praksis

ADMA-hypotesen gir tre praktiske innsikter:

Effekten er størst der problemet er størst. Studiene som viser tydeligst utslag av arginin er gjennomgående gjort på personer med etablert risiko eller sykdom – ikke på friske. Det stemmer godt med at det er de som har mest brems å overvinne.

Doseringen må være høy nok til å konkurrere. Skal arginin kunne utkonkurrere ADMA om enzymet, må det være nok av det. Det er sannsynligvis en del av forklaringen på at metaanalyser på blodtrykk finner at effekten krever minst 4 gram per dag, og at det ikke ser ut til å komme mer ut av det over ca. 9 gram. Detaljene ligger under dosering og bruk.

Det som senker risikoen din senker antakelig også ADMA. Fysisk aktivitet, røykeslutt og behandling av kolesterol og blodtrykk er tiltak som virker på hele bildet – ikke bare på ett molekyl.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få målt ADMA hos fastlegen?

Nei. ADMA er en forskningsanalyse og inngår ikke i vanlig norsk utredning. Risikoen din vurderes med blodtrykk, kolesterol, blodsukker, røykevaner og familiehistorie – verktøy som er langt bedre validert for formålet.

Finnes det kosttilskudd som senker ADMA?

Enkelte studier har sett på blant annet folat og antioksidanter, men dokumentasjonen er begrenset, og ingen produkter kan lovlig markedsføres som ADMA-senkende i Norge. Det finnes ingen godkjente helsepåstander for arginin i EU eller EØS.

Er ADMA noe jeg trenger å bekymre meg for?

Nei. Dette er bakgrunnskunnskap som forklarer mekanismer, ikke noe du skal handle på. Har du bekymringer for hjerte- og karhelsen din, er veien å gå en prat med fastlegen, ikke en jakt på nye blodprøver.