Hva er L-arginine?

L-arginine er en aminosyre – en av de tjue byggesteinene alle proteiner i kroppen din er satt sammen av. Det som gjør nettopp denne interessant, er at kroppen også bruker den til noe helt annet enn å bygge protein: den lager nitrogenoksid av den, et signalmolekyl som får blodårene til å slappe av og utvide seg.

Du har arginin i kroppen akkurat nå, uansett om du har hørt om det før eller ikke. Du får det i deg hver dag gjennom maten, og du lager en del selv. Spørsmålet folk flest sitter med er derfor ikke om de trenger arginin – det gjør alle – men om det er noe poeng i å ta mer enn det man allerede får.

Hvorfor «L», og hvorfor «-ine»?

Aminosyrer finnes i to speilvendte utgaver, omtrent som en høyre- og en venstrehanske. Bare den ene passer inn i kroppens maskineri, og den kalles L-formen. Det er den du finner i mat, og den som brukes i kosttilskudd. Ser du «D-arginin» et sted, er det noe annet, og ikke noe du skal ha.

Endelsen «-ine» er engelsk. På norsk heter aminosyren arginin, akkurat som lysin, glutamin og valin. Vi bruker begge skrivemåtene på dette nettstedet, rett og slett fordi det er slik folk søker og slik det står på boksene.

Betinget essensiell – hva betyr det egentlig?

Aminosyrer deles i tre grupper. De essensielle må du få i deg gjennom maten, fordi kroppen ikke kan lage dem. De ikke-essensielle lager kroppen selv i rikelige mengder. Arginin havner i en tredje kategori, midt imellom: den er betinget essensiell.

Det betyr at en frisk voksen normalt produserer nok selv, i tillegg til det som kommer fra maten. Men i visse situasjoner overstiger behovet det kroppen klarer å lage. Da blir arginin midlertidig essensiell – noe du er avhengig av å få tilført.

Dette gjelder blant annet ved:

• rask vekst, som hos premature og nyfødte, der arginin regnes som direkte essensiell
• store kirurgiske inngrep og alvorlige skader
• omfattende brannskader
• sepsis og annen alvorlig sykdom
• langvarige sår som ikke gror

Legg merke til hva som ikke står på listen: å trene tre ganger i uka, å være litt sliten, eller å nærme seg femti. Det er akkurat i disse situasjonene tilskuddene selges hardest, og det er også der dokumentasjonen er tynnest.

Hvor kommer argininet i kroppen din fra?

Du har tre kilder samtidig, og de utfyller hverandre:

Maten. Alt protein inneholder arginin, men mengden varierer kraftig. Nøtter, frø og belgfrukter er i særklasse, mens frukt og grønnsaker bidrar nesten ingenting. Et vanlig norsk kosthold gir omtrent 3 til 5 gram i døgnet – som faktisk er i samme størrelsesorden som en typisk tilskuddsdose. Vi har regnet på det under naturlige kilder.

Egenproduksjon. Kroppen lager arginin selv, i det som kalles tarm–nyre-aksen. Tarmen produserer citrullin, citrullinet sendes med blodet til nyrene, og nyrene bygger det om til arginin. Dette er grunnen til at nyresykdom kan påvirke argininomsetningen, og en av grunnene til at citrullin som tilskudd ofte hever argininnivået i blodet mer effektivt enn arginin gjør.

Gjenbruk. Kroppen bryter kontinuerlig ned og bygger opp igjen sitt eget protein, og resirkulerer aminosyrer i prosessen.

Hva kroppen bruker arginin til

Arginin er en av de mest allsidige aminosyrene vi har. Den går inn i minst fem ulike prosesser:

Det er nitrogenoksid-sporet som har fått all oppmerksomheten, og som forklarer hvorfor arginin markedsføres mot alt fra høyt blodtrykk til erektil dysfunksjon og «pump» på treningssenteret. Vi går gjennom mekanismen i detalj under nitrogenoksid.

Den store bremsen: arginase

Her blir det interessant. Enzymet som lager nitrogenoksid har en konkurrent: arginase, som bruker det samme argininet til å lage urea og ornitin i stedet. De to enzymene slåss om det samme råstoffet.

Arginase finnes i store mengder nettopp i tarmslimhinnen og i leveren – altså akkurat der en tablett du har svelget passerer først. Litteraturen anslår at i størrelsesorden 40 til 50 prosent av en oral dose brytes ned før den i det hele tatt når blodbanen. Dette kalles førstepassasjemetabolisme, og det er hovedgrunnen til at det å svelge arginin er langt mindre effektivt enn regnestykket på boksen antyder.

Er arginin det samme som et proteintilskudd?

Nei, og det er en vanlig misforståelse. En proteinpulverdose på 30 gram myse inneholder kanskje 0,6–0,8 gram arginin. Skal du opp i de mengdene som er brukt i studier på blodtrykk, snakker vi om 4 gram og oppover av ren arginin. Det er en helt annen skala, og det er nettopp derfor rene arginintilskudd finnes.

Motsatt vei: hvis du allerede spiser mye nøtter, frø og belgfrukter, ligger du høyere i utgangspunktet enn du kanskje tror. Det er verdt å regne på før du kjøper noe – se kosthold eller tilskudd.

Hvor mye er trygt?

Vitenskapskomiteen for mat og miljø vurderte L-arginin i kosttilskudd på oppdrag fra Mattilsynet i 2016. Konklusjonen for voksne over 18 år var at doser opp til 6000 mg per dag fra kosttilskudd er lite sannsynlig å gi negative helseeffekter, mens 6800 mg per dag kan innebære en risiko. For ungdom og barn er grensene lavere. De rapporterte bivirkningene i litteraturen dreier seg i hovedsak om mage og tarm – kvalme og forbigående løs mage.

Detaljene, inkludert aldersgruppene, finner du under dosering og bruk. Er du gravid, har nyresykdom, bruker blodtrykksmedisiner eller har hatt hjerteinfarkt, bør du lese sikkerhetsseksjonen før du gjør noe som helst.

Ofte stilte spørsmål

Er L-arginine et legemiddel?

Nei. I Norge selges L-arginine som kosttilskudd. Kosttilskudd godkjennes ikke av myndighetene før salg, og det finnes ingen godkjente helsepåstander for arginin i EU eller EØS. Det betyr at ingen lovlig kan hevde at produktet behandler eller forebygger sykdom.

Trenger jeg arginintilskudd hvis jeg spiser sunt?

De aller fleste friske voksne dekker behovet gjennom kosten og egen produksjon. Tilskudd handler derfor sjelden om å dekke en mangel, men om å prøve å oppnå en effekt av høyere doser enn maten gir. Om det virker, avhenger helt av hva du prøver å oppnå – se effekter og bruksområder.

Hva er forskjellen på arginin og L-arginine?

Ingen. «Arginin» er det norske navnet, «L-arginine» den engelske skrivemåten med angivelse av at det er L-formen. Samme stoff.

Kan man ha for lite arginin?

Ekte argininmangel er sjelden hos friske mennesker som spiser normalt. Den ses først og fremst ved alvorlig sykdom, store skader, arvelige stoffskiftesykdommer og hos premature. Det er ikke en tilstand du diagnostiserer selv.