Falske annonser for kosttilskudd

De fleste falske annonser for kosttilskudd følger den samme oppskriften: et kjent ansikt, en «nyhetssak» som ikke finnes, et produkt som skal løse et vanskelig helseproblem, og en bestilling som viser seg å være et abonnement. Kjenner du oppskriften, er de lette å avsløre.

Hvorfor kosttilskudd er et yndet mål

Kosttilskudd er mat i regelverkets forstand. De godkjennes ikke før salg, og det koster lite å sette et pulver i en boks med en ny etikett. Samtidig handler de om noe folk bryr seg om: helsen sin, ofte et problem de synes er flaut å ta opp med legen. Den kombinasjonen gjør dem til et ideelt produkt for svindlere.

L-arginine går igjen i slike annonser fordi aminosyren har en ekte historie å låne fra. Nitrogenoksid, Nobelprisen i 1998 og bedre blodsirkulasjon er reelle temaer – men ingen av dem betyr at et bestemt produkt virker. Det finnes heller ingen godkjente helsepåstander for L-arginin i EU eller EØS. En annonse som lover bedre ereksjon, lavere blodtrykk eller «rensede blodårer», bryter altså reglene allerede i overskriften. Se regelverket i Norge for detaljene.

Sju tegn på at annonsen er falsk

1. En kjent lege eller kjendis anbefaler produktet. Leger med offentlig profil reklamerer nesten aldri for kosttilskudd. Navn og ansikt er som regel misbrukt, og i nyere varianter er både stemme og video laget med kunstig intelligens.
2. Annonsen leder til en «nyhetsartikkel». Siden ser ut som en norsk nettavis, men adressen i nettleseren er en helt annen. Lenkene i menyen fører ingen steder, eller tilbake til samme side.
3. Legene «hater» dette. Formuleringer om at helsevesenet eller legemiddelindustrien prøver å skjule produktet, er et klassisk salgsgrep. Ekte behandlinger blir ikke hemmeligholdt.
4. Produktet løser et stort problem raskt. «På sju dager», «uten bivirkninger», «100 prosent naturlig». Ingen kosttilskudd har en dokumentert effekt som ligner på det som loves.
5. Hastverk. En nedtelling, «bare 12 bokser igjen» eller en rabatt som utløper ved midnatt skal få deg til å bestille før du rekker å tenke deg om.
6. Kommentarfeltet er for godt. Rosende kommentarer med profilbilder, men uten mulighet til å svare eller skrive selv. De er en del av bildet.
7. Selgeren er vanskelig å finne. Ingen norsk adresse, uklart firmanavn, kontaktskjema i stedet for telefon, og vilkår i liten skrift om «medlemskap» eller «oppfølgingsforsendelser».

Når det er en lege du kjenner

Det mest effektive grepet er å bruke et ansikt du allerede stoler på. Det kan være en TV-lege, en kjent forsker eller fastlegen i en mindre kommune. Videoene er etter hvert så gode at du ikke bør stole på at du ser forskjellen. Munnen kan gå litt i utakt med lyden, eller stemmen kan låte flat – men ofte gjør den ikke det.

Spør heller: Hvor er videoen publisert? Har legen sagt det samme i egne kanaler, på arbeidsplassens nettside eller i et intervju med en ekte redaksjon? Er svaret nei, er videoen ikke en anbefaling, uansett hvor overbevisende den er. Hvordan klinikker og helsepersonell selv kan møte slike forfalskninger, kan du lese om i artikkelen Falske leger på Facebook.

«Gratis prøve» som blir et abonnement

Mange av annonsene ender i en bestilling der du bare betaler frakt. I vilkårene står det at du samtidig har sagt ja til nye forsendelser hver måned, til full pris. Når trekket kommer, er det vanskelig å få tak i noen som kan stoppe det.

Ved kjøp på nett har du som hovedregel 14 dagers angrerett, og selgeren skal informere tydelig om at et kjøp binder deg til flere leveranser. Forbrukerrådet kan gi råd hvis du står fast. Det enkleste er likevel å la være å legge inn kortnummeret på en side du har kommet til via en annonse.

Når produktet i seg selv er farlig

Den største risikoen er ikke alltid pengene. Direktoratet for medisinske produkter har gjentatte ganger advart mot «naturlige» potens- og slankeprodukter kjøpt på nett som inneholder udeklarerte legemiddelstoffer. Står det L-arginine på boksen, kan det likevel ligge sildenafil eller et beslektet stoff i kapslene – i en dose ingen har kontrollert.

For den som bruker nitrater mot brystsmerter, kan det være livsfarlig. Se potensmidler og blodtrykk og nitrater.

Har du alt bestilt eller betalt?

1. Ring banken samme dag. Be om å sperre kortet og spør om du kan bestride trekket.
2. Ta skjermbilder av annonsen, nettsiden, bekreftelsen og e-postene du har fått.
3. Si opp skriftlig til selgeren, og bruk angreretten hvis fristen ikke har gått ut.
4. Anmeld til politiet hvis du har tapt penger.
5. Ikke ta produktet før du vet hva det inneholder – særlig hvis du bruker faste medisiner.

Meld fra – det hjelper

Bruk funksjonen for å rapportere annonser direkte i Facebook eller Instagram. Ulovlige helsepåstander om kosttilskudd kan meldes til Mattilsynet. Har du fått en reaksjon etter å ha tatt et produkt, bør du snakke med lege. Hver melding gjør det litt lettere for myndighetene å se mønsteret.

Vil du vurdere en påstand på egen hånd, har vi laget en enkel fremgangsmåte: slik sjekker du en helsepåstand.

Ofte stilte spørsmål

Selger kjente leger kosttilskudd på Facebook?

Nesten aldri. Ser du en kjent lege anbefale et mirakelmiddel i en annonse, er det langt mer sannsynlig at navn, bilde eller stemme er misbrukt. Sjekk legens egne kanaler før du stoler på det.

Er L-arginine i slike annonser farlig?

Ren L-arginine i vanlige doser er lite risikabelt for friske voksne. Problemet er at du ikke vet hva produktet faktisk inneholder. Potensprodukter fra ukjente nettbutikker har flere ganger vist seg å inneholde legemiddelstoffer.

Hvordan stopper jeg et abonnement jeg ikke visste om?

Kontakt banken med en gang, si opp skriftlig til selgeren og ta vare på all dokumentasjon. Forbrukerrådet kan hjelpe hvis selgeren ikke svarer.